Ⱪiziⱪ bir ix xuki, Markus ɵzining Injildiki bayanida Mǝsiⱨning (ɵlümdin tirilixtin baxⱪa) jǝmiy on toⱪⱪuz alaⱨidǝ mɵjizisini hatirilǝydu. «Ⱪoxumqǝ sɵz»imizni kɵrüng.
□8:8 «ular exip ⱪalƣan parqilarni ... teriwaldi» — «ular» — muhlislar yaki pütkül halayiⱪni kɵrsitidu. «yǝttǝ sewǝt...» — «sewǝt» grek tilida bu sɵz bǝk qong bir hil sewǝtni kɵrsitidu.
□8:11 «Pǝrisiylǝr qiⱪip, uni sinax mǝⱪsitidǝ uningdin bizgǝ asmandin bir mɵjizilik alamǝt kɵrsǝtsǝng...» — Pǝrisiylǝr tǝlǝp ⱪilƣan «mɵjizilik alamǝt» Əysaning ⱨǝⱪiⱪiy Mǝsiⱨ ikǝnlikini ispatlaydiƣan bir karamǝtni kɵrsitidu, ǝlwǝttǝ.
■8:11 Mat. 12:38; 16:1; Luⱪa 11:29; Yⱨ. 6:30.
□8:12 «u iqidǝ bir uluƣ-kiqik tinip...» — grek tilida «U roⱨida bir uluƣ-kiqik tinip..». «Roⱨ» muxu yǝrdǝ uning ɵzining (insaniy) roⱨini bildüridu.
□8:15 «Eⱨtiyat ⱪilinglar, Pǝrisiylǝrning eqitⱪusi wǝ Ⱨerodning eqitⱪusidin ⱨezi bolunglar» — «Mat.» 16:1-12nimu kɵrüng.
□8:19 «..ⱪanqǝ kiqik sewǝt..» — «sewǝt» grek tilida «ⱪol sewǝt».
■8:19 Mat. 14:17,20; Mar. 6:38; Luⱪa 9:13; Yⱨ. 6:9.
□8:21 «Undaⱪta, ⱪandaⱪsigǝ silǝr tehi qüxǝnmǝysilǝr?» — Mǝsiⱨning bu soali muhlisliri yiƣiwalƣan «on ikki (kiqik) sewǝt» wǝ «yǝttǝ (qong) sewǝt» bilǝn munasiwǝtliktur. Ⱪiziⱪ bir ix xuki, Markus ɵzining Injildiki bayanida Mǝsiⱨning (ɵlümdin tirilixtin baxⱪa) jǝmiy on toⱪⱪuz alaⱨidǝ mɵjizisini hatirilǝydu. «Ⱪoxumqǝ sɵz»imizni kɵrüng.
□8:25 «U kɵzlirini eqiwidi..» — yaki «u bexini kɵtüriwidi...» yaki «u kɵzlirini yoƣan aqti...».
□8:26 «Yeziƣimu kirmǝ, yaki yezidiki ⱨeqkimgǝ bu ixni uⱪturma» — Mǝsiⱨ nemixⱪa xundaⱪ tapilidi? Xübⱨisizki, Bǝyt-Saidadikilǝr alliⱪaqan uning kɵp mɵjizilirini kɵrüp turup tehiqǝ towa ⱪilmiƣanidi («Mat.» 11:21ni kɵrüng).
□8:29 «Sǝn Mǝsiⱨdursǝn» — «Mǝsiⱨ» degǝn sɵz toƣruluⱪ «Tǝbirlǝr»imizni kɵrüng.
■8:29 Mat. 16:16; Yⱨ. 6:69.
□8:31 «Insan’oƣlining.... aⱪsaⱪallar, bax kaⱨinlar wǝ Tǝwrat ustazliri tǝripidin qǝtkǝ ⱪeⱪilixi» — xu qaƣda ikki «bax kaⱨin» bar idi — «Annas» wǝ uning küy’oƣli «Ⱪayafa».
■8:31 Mat. 16:21; 17:22; 20:18; Mar. 9:31; 10:33; Luⱪa 9:22; 18:31; 24:7.
□8:32 «Buning bilǝn Petrus uni bir qǝtkǝ tartip, uni ǝyiblǝxkǝ baxlidi» — Petrusning ǝyiblixi xübⱨisizki, ɵzüng uluƣ padixaⱨ Mǝsiⱨ turup, bexingƣa muxundaⱪ dǝⱨxǝtlik ixlarni qüxürmǝsliking kerǝk idi, degǝndǝk. «Mat.» 16:22ni kɵrüng.
□8:33 «Arⱪamƣa ɵt, Xǝytan!» — Əysa bu ayǝttǝ «Xǝytan» degǝn bu sɵzini birinqidin «düxmǝn» degǝn mǝnidǝ ixlitip, ɵzining düxmini bolup ⱪalƣan Petrusⱪa eytidu. Ikkinqidin, Xǝytan ɵzi Petrus arⱪiliⱪ Əysaƣa putlikaxang bolmaⱪqi idi.
□8:34 «Kimdǝkim manga ǝgixixni niyǝt ⱪilsa, ɵzidin keqip, ɵzining krestini kɵtürüp manga ǝgǝxsun!» — «Mat.» 10:38ni, xundaⱪla uningdiki izaⱨatnimu kɵrüng.
■8:34 Mat. 10:38; 16:24; Luⱪa 9:23; 14:27.
■8:35 Mat. 10:39; 16:25; Luⱪa 9:24; 17:33; Yⱨ. 12:25.
□8:36 «...jenidin mǝⱨrum ⱪalsa, buning nemǝ paydisi bolsun?!» — «jan» muxu yǝrdǝ pǝⱪǝt ⱨayatni ǝmǝs, bǝlki adǝmning salaⱨiyiti, roⱨiy dunyasini kɵrsitidu.
□8:38 «zinahor wǝ gunaⱨkar bu dǝwr» — «zinahor» bǝlkim ⱨǝm jismaniy ⱨǝm kɵqmǝ (Hudaƣa wapasizliⱪ ⱪilƣuqi, degǝn) mǝnidimu ixlitilidu. «Insan’oƣli» — Mǝsiⱨ, ǝlwǝttǝ. «Tǝbirlǝr»nimu kɵrüng.
■8:38 Mat. 10:32; Luⱪa 9:26; 12:8; 2Tim. 2:12; 1Yuⱨa. 2:23.