Bu ayǝtlǝrdǝ «mubarǝk» degǝn sɵz (Huda tǝripidin) «bǝhtlik, bǝrikǝtlik ⱪilinƣan» degǝn mǝnidǝ ixlitilidu. ■ Yǝx. 57:15; 66:2; Luⱪa 6:20.
□5:3 «roⱨta namrat bolƣanlar» — bǝlkim ɵzining Hudaƣa ⱪǝt’iy moⱨtajliⱪini tonup yǝtkǝnlǝr. Baxⱪa birhil tǝrjimisi: «Mubarǝk, roⱨta tilǝmqi bolƣanlar!». Grek tilida «namrat» degǝn sɵz «tilǝmqi» degǝn mǝnini ɵz iqigǝ alidu (mǝsilǝn, «Luⱪa» 16:20, 22dǝ). Bu ayǝtlǝrdǝ «mubarǝk» degǝn sɵz (Huda tǝripidin) «bǝhtlik, bǝrikǝtlik ⱪilinƣan» degǝn mǝnidǝ ixlitilidu.
■5:3 Yǝx. 57:15; 66:2; Luⱪa 6:20.
□5:4 «piƣan qǝkkǝnlǝr» — bǝlkim ɵz gunaⱨliri wǝ Hudaƣa tayanmiƣanliⱪi üqün piƣan qekixni kɵrsitidu.
■5:4 Yǝx. 61:2; 66:10,13; Luⱪa 6:21.
■5:8 Zǝb. 15:1-2; 24:4; Ibr. 12:14.
□5:9 «tinqliⱪ tǝrǝpdarliri» — grek tilida: «sulⱨi ⱪilƣuqilar».
■5:10 2Kor. 4:10; 2Tim. 2:12; 1Pet. 3:14.
□5:13 «silǝr yǝr yüzidiki tuzdursilǝr» — tuz — (1) tǝm beridu; (2) qirip ketixtin tosidu; (3) zǝhim-yarilarni saⱪaytidu. Muhlislarning bu dunyaƣa bolƣan roli buningƣa ohxap ketixi kerǝk.
□5:15 «ⱨeqkim qiraƣni yeⱪip ⱪoyup, üstigǝ sewǝtni kɵmtürüp ⱪoymas...» — «sewǝt» grek tilida «ɵlqigüqi sewǝt».
■5:15 Mar. 4:21; Luⱪa 8:16; 11:33.
□5:18 «uningda , yǝni Tǝwrat ⱪanunida pütülgǝnlǝr ǝmǝlgǝ axurulmiƣuqǝ Tǝwrattiki «yod» bir ⱨǝrp... bikar ⱪilinmaydu» — «yod» bolsa ibraniy tilida: «i» («yod», y) — ǝng kiqik ⱨǝrp ⱨesablinidu.
□5:19 «uning ǝng kiqikliridin birini bikar ⱪilip...» — yaki «uning ǝng kiqikliridin birini hilapliⱪ ⱪilip...» — Grek tilidiki peil bǝlkim «bikar ⱪilip» wǝ «hilapliⱪ ⱪilip» degǝn ikki mǝnini ɵz iqigǝ alidu.
□5:20 «Tǝwrat ustazliri wǝ Pǝrisiylǝr...» — «Pǝrisiylǝr» Yǝⱨudiylarning diniy ǝn’ǝniliridǝ ǝng qing turidiƣan ⱪattiⱪ tǝlǝplik etiⱪad eⱪimi idi.
□5:22 «Ɵz ⱪerindixiƣa bikardin-bikar aqqiⱪlanƣanlar...» — bǝzi kona kɵqürmilǝrdǝ: «bikardin-bikar» degǝn sɵzlǝr tepilmaydu. «... aliy kengǝxmidǝ soraⱪⱪa tartilidu» — «aliy kengǝxmǝ» Yǝⱨudiylarning ǝng yuⱪiri soti bolup, «sanⱨedrin» dǝp atilatti. Bǝzilǝr bu sɵz ǝrxtiki sotni kɵrsitidu, dǝp ⱪaraydu; bizmu bu pikirgǝ mayilmiz.
□5:25 «...üstüngdin dǝwa ⱪilmaⱪqi bolƣan birsi bolsa, uning bilǝn birgǝ yolda bolƣiningda uning bilǝn tezdin yarixip, dost bolƣin» — «uning bilǝn birgǝ yolda bolƣiningda» degǝn sɵz bǝlkim sotⱪa ⱪarap mangƣan yolda, yǝni sotⱪa qüxüxtin burun bolƣan «yarixix pursiti»ni kɵrsitidu. «Luⱪa» 12:58ni kɵrüng.
□5:26 «ⱪǝrzingning ǝng ahirⱪi bir tiyini» — «bir tiyin» grek tilida «bir kodrans». Bu pulning ǝng kiqik birliki, xu dǝwrdiki bir ixqining künlük ⱨǝⱪⱪi bolƣan «dinarius»ning 1/64 ⱪismi idi.
□5:31 «Kimdikim ayalini talaⱪ ⱪilsa, uningƣa talaⱪ hetini bǝrsun» — «Ⱪan.» 24:1.
■5:31 Qɵl. 30:2; Ⱪan. 23:20-22; 24:1.
□5:32 «Kimdikim ɵz ayalining buzuⱪluⱪ ⱪilmixidin baxⱪa ⱨǝrⱪandaⱪ ixni baⱨanǝ ⱪilip uni talaⱪ ⱪilsa, ǝmdi uni zinaƣa tutup bǝrgǝn bolidu» — ayal kixi Mǝsiⱨ eytⱪan bu ǝⱨwalƣa qüxsǝ (demǝk, eri buzuⱪluⱪ ⱪilƣan bolsa), undaⱪta u talaⱪ ⱪilinƣan bolsa, baxⱪa bir ǝrgǝ tǝgsǝ bolidu. Xu waⱪitlarda talaⱪ ⱪilinƣan hotun ǝrsiz ⱪalsa, ǝⱨwali naⱨayiti ⱪiyin bolidu, ǝlwǝttǝ.
■5:32 Mat. 19:7; Mar. 10:4,11; Luⱪa 16:18; 1Kor. 7:10.
■5:33 Mis. 20:7; Law. 19:12; Ⱪan. 5:11; 23:22
□5:37 «Buningdin ziyadisi rǝzil bolƣuqidin kelidu» — «rǝzil bolƣuqi» Xǝytanni kɵzritidu. Baxⱪa birhil tǝrjimisi: «rǝzilliktin kelidu».
□5:38 «Kɵzgǝ kɵz, qixⱪa qix» — uyƣur tilidiki maⱪal bolsa: «Ⱪanƣa ⱪan, janƣa jan». Sottiki adalǝtlik ⱨɵkümlǝrni kɵrsitidiƣan bu sɵzlǝr Tǝwrat, «Mis.» 21:24, «Law.» 24:20dǝ tepilidu.
■5:38 Mis. 21:24; Law. 24:20; Ⱪan. 19:21.
■5:39 Pǝnd. 24:29; Luⱪa 6:29; Rim. 12:17; 1Kor. 6:7; 1Tes. 5:15; 1Pet. 3:9.
□5:41 «Birsi sanga yük-taⱪini yüdküzüp ming ⱪǝdǝm yol yürüxkǝ zorlisa...» — «ming ⱪǝdǝm» grek tilida: «bir miliyon», yǝni tǝhminǝn 1.5 kilometr. «birsi sanga yük-taⱪini yüdküzüp ming ⱪǝdǝm yol yürüxkǝ zorlisa, uning bilǝn ikki ming ⱪǝdǝm mang» — xu waⱪitlarda Rim imperiyǝsidiki ǝskǝrlǝrning addiy puⱪralarni ɵz yük-taⱪlirini kɵtürüp berixkǝ zorlax ⱨoⱪuⱪi bar idi.
□5:42 «Birsi sǝndin tilisǝ, uningƣa bǝr» — Mǝsiⱨ tiligǝnlǝrgǝ nemini berix, nemini bǝrmǝslik toƣrisida sɵz ⱪilmiƣan; pǝⱪǝt kɵnglimizdǝ «berix pozitsiyisi»ni saⱪliximiz kerǝk. Dǝl tiligǝn nǝrsini beriximiz natayin («Ros.» 3:6ni kɵrüng).
□5:43 «Ⱪoxnangni sɵygin» — «Law.» 18:18. «düxmininggǝ nǝprǝtlǝn» — ikkinqi sɵz Tǝwrattin ǝmǝs, bǝlki Yǝⱨudiy ustazlarning yazmiliridin elinip, ularning ǝn’ǝniwi kɵzⱪarixini ǝks ǝttüridu.
□5:44 «silǝrgǝ ziyankǝxlik ⱪilƣanlarƣa dua ⱪilinglar....» — bǝzi kona kɵqürmilǝrdǝ toluⱪ ayǝt: «...silǝrgǝ düxmǝnlik bolƣanlarƣa meⱨir-muⱨǝbbǝt kɵrsitinglar, silǝrni ⱪarƣiƣanlarƣa bǝht tilǝnglar, silǝrdin nǝprǝtlǝngǝnlǝrgǝ yahxiliⱪ ⱪilinglar, silǝrgǝ ⱨaⱪarǝt wǝ ziyankǝxlik ⱪilƣanlarƣa dua ⱪilinglar» deyilidu. «Luⱪa» 6:27-28nimu kɵrüng.
■5:44 Luⱪa 6:27; 23:34; Ros. 7:60; Rim. 12:20; 1Kor. 4:13; 1Pet. 2:23.
□5:45 «Xundaⱪ ⱪilƣanda, ǝrxtiki Atanglarning pǝrzǝntliridin bolisilǝr» — tǝkitlǝngǝn ix bǝlki Hudaning ⱨǝⱪiⱪiy harakterini baxⱪilarƣa bildürüx, Uningƣa ohxax bolux.
□5:46 «Ⱨǝtta bajgirlarmu xundaⱪ ⱪiliwatmamdu?» — bajgirlar intayin insapsiz, pǝskǝx adǝmlǝr dǝp ⱨesablinatti.
□5:47 «Ⱨǝtta yat ǝlliklǝrmu xundaⱪ ⱪilidiƣu!» — «yat ǝlliklǝr»ning kɵpinqisi xu waⱪitta butpǝrǝslǝr, kapirlar idi, ǝlwǝttǝ.
□5:48 «...Atanglar mukǝmmǝl bolƣinidǝk, silǝrmu mukǝmmǝl bolunglar» — yaki «... Atanglar mukǝmmǝl bolƣinidǝk, silǝr mukǝmmǝl bolisilǝr».